Hoftebrudd
Overlege Jan Erik Gjertsen og seksjonsoverlege/professor Lars Birger
Engesæter
Hoftebrudd er en felles betegnelse
for alle brudd i øvre ende av lårbeinet: lårhalsbrudd (fractura colli
femoris) (fig. 1), pertrokantære brudd (fig. 2) og subtrokantære brudd.
Lårhalsbruddene
utgjør den største gruppen. De pertrokantære- og
subtrokantære
bruddene omtales for seg selv fordi behandlingen av disse bruddene er
forskjellig fra behandlingen for de egentlige lårhalsbruddene. Alle
hoftebrudd må opereres. Bruddene legger derfor beslag på store ressurser
i helsevesenet, både når det gjelder operasjonsstuer, sengeposter og
opptreningsplasser.
Hvem får hoftebrudd
Hoftebrudd rammer først og fremst eldre mennesker.
Gjennomsnittsalderen ved bruddtidspunkt er 80 år. Det som gjør at eldre
er ekstra utsatte for å få hoftebrudd er at de har lettere for å falle
og at de har beinskjørhet (osteoporose) som gjør at bein brekker
lettere. Hoftebrudd forekommer 3 ganger oftere hos kvinner enn hos menn,
dette skyldes at kvinner som regel har mer uttalt beinskjørhet enn menn.
Totalt regner vi med at det årlig forekommer ca 9000 hoftebrudd i Norge.
Tegn på hoftebrudd
Vanligvis skyldes et lårhalsbrudd fall fra egen høyde.
Pasienten får smerter i hoften og kan ikke belaste det aktuelle beinet
etterpå. Beinet er ofte opprykket og utadrotert, og ved bevegelse vil
pasienten oppleve smerte i hofteregionen.
Hvordan stilles diagnosen
Røntgen er nødvendig for å stille en sikker diagnose.
Røntgen er også avgjørende for å finne ut hvilken type brudd det er og
dermed hvordan bruddet best kan behandles. Av og til er bruddet så lite
ute av stilling at det ikke kan oppdages på de første røntgenbildene.
Dersom legene har mistanke om at det er et brudd i hoften til tross for
normale røntgenbilder vil de vanligvis i første omgang bestille nye
røntgenbilder av hoften. Dersom heller ikke disse bildene viser tegn til
brudd må en vanligvis gjøre en MR undersøkelse av hoften for å utelukke
eller bekrefte at det er et brudd.
Behandling
Alle hoftebrudd må opereres. Operasjonen foregår
vanligvis med ryggbedøvelse (spinalbedøvelse), sjeldnere brukes narkose.
Operasjonen består vanligvis i å sette bruddet på plass (reponere) og
deretter fiksere bruddet med en metallplate og/eller skruer. Ved noen
bruddtyper vil kirurgen i stedet erstatte lårhodet med et kunstig
lårhode (protese). Etter alle operasjoner for hoftebrudd er det vanlig
at pasienten må avlaste den aktuelle hoften med krykker eller andre
ganghjelpemidler de første 6 ukene. Pasientene er som regel innlagt på
sykehus i omtrent en uke etter operasjonen. Som regel er det nødvendig
med langvarig opptreningsperiode etter at en har gjennomgått et
hoftebrudd. Mange pasienter må derfor innlegges på en
opptreningsinstitusjon de første ukene etter sykehusoppholdet. For mange
eldre pasienter betyr dessverre et hoftebrudd at de ikke lenger kan
klare å bo hjemme og at de trenger sykehjemsplass. |
