Korsbånd
Lars Engebretsen, Seksjonsoverlege, Professor Dr. Med.
Korsbånd er et leddbånd som sitter inne i kneet. Vi har to korsbånd i
hvert kne, et fremre og et bakre. De har som funksjon å støtte og
stabilisere kneet. Hovedoppgaven til det fremre korsbåndet er å hindre
at leggbenet sklir for mye framover i forhold til lårbenet.
Hovedoppgaven til det bakre korsbåndet er å hindre at leggbenet sklir
for mye bakover i forhold til lårbenet. Korsbåndene skal også
stabilisere kneet ved vridningsbevegelser. Hvorfor skades fremre
korsbånd
90 % av alle korsbåndskadene skjer med fremre korsbånd. Hyppigst
skjer skaden i forbindelse med at foten står i bakken og kneet er bøyd,
samtidig som man vrir kroppen og lårbenet. I Norge skjer ⅔ av skadene
i forbindelse med fotball, håndball og alpint. Fremre korsbånd kan være
den eneste kneskaden, men hyppigst er det med andre kneskader i tillegg.
For eksempel menisk, brusk og sideleddbånd. Tegn på fremre
korsbåndskade
Ved en akutt skade kommer smertene umiddelbart. Hevelse i kneet
kommer i løpet av kort tid, gjerne i løpet av sekunder. Smertene er
oftest så sterke at belastning og bevegelse av kneet synes umulig.
Noen ganger kan en slik skade være kronisk. Dette skyldes som regel at
en tidligere korsbåndskade ikke er blitt skikkelig behandlet. For
pasienten føles dette som om kneet svikter og ofte ikke er til å stole
på. Det er sjelden smertene er like kraftige som ved akutt skade.
Hvordan stilles diagnosen
Skaden lar seg ofte enkelt diagnostisere ved hjelp av sykehistorien
og enkle undersøkelser. Kneundersøkelse kan være for vanskelig å
gjennomføre på grunn av smerter og hevelse de første dagene. Da vil det
være aktuelt å gjøre ny undersøkelse etter 4-5 dagers tid. Den endelige
undersøkelsen bekreftes enten gjennom et MR-bilde av kneet eller ved
hjelp av kikkhullsdiagnostikk (artroskopi). Behandling
Fremre korsbåndskader bør behandles. Enten med kirurgi eller
konservativt med opptrening. Hensikten med behandling er å stabilisere
kneet slik at pasienten kan komme tilbake til sitt normale
aktivitetsnivå. Kirurgisk behandling tilbys som regel pasienter som er
fysisk aktive på et høyt nivå eller yrkesutøvere, begge som daglig
stiller store krav til knefunksjon og stabilitet.
Ved kirurgisk behandling brukes det et transplantat som erstatning for
det skadede korsbåndet. I Norge er det vanligst at dette transplantatet
kommer fra pasienten selv, enten som en del av senen (patellarsenen)
mellom kneskålen og leggbenet eller som en del av senen fra baksiden av
låret (hamstringsenen). Etter operasjonen er det viktig med opptrening
hos fysioterapeut. Opptreningsperioden varer oftest fra 6-12 måneder og
tar sikte på å gjenopprette bevegelighet, styrke og balanse.
Konservativ behandling foregår hos fysioterapeut og varer fra 6-12
måneder med siktemål på å gjenopprette bevegelighet, styrke og balanse.
|
