Nasjonalt Register for Leddproteser

 

        Møllendalsbakken 11 • Helse Bergen HF, Ortopedisk klinikk • 5021 Bergen • Tlf. 55 97 37 42  • e-post Kart

Startside
Opp

Startside > For pasienter > Korsbånd Oppdatert: 19.12.2013

Korsbånd

Lars Engebretsen, Seksjonsoverlege, Professor Dr. Med.

Korsbånd er et leddbånd som sitter inne i kneet. Vi har to korsbånd i hvert kne, et fremre og et bakre. De har som funksjon å støtte og stabilisere kneet. Hovedoppgaven til det fremre korsbåndet er å hindre at leggbenet sklir for mye framover i forhold til lårbenet. Hovedoppgaven til det bakre korsbåndet er å hindre at leggbenet sklir for mye bakover i forhold til lårbenet. Korsbåndene skal også stabilisere kneet ved vridningsbevegelser.

Hvorfor skades fremre korsbånd

90 % av alle korsbåndskadene skjer med fremre korsbånd. Hyppigst skjer skaden i forbindelse med at foten står i bakken og kneet er bøyd, samtidig som man vrir kroppen og lårbenet. I Norge skjer ⅔ av skadene i forbindelse med fotball, håndball og alpint. Fremre korsbånd kan være den eneste kneskaden, men hyppigst er det med andre kneskader i tillegg. For eksempel menisk, brusk og sideleddbånd.

Tegn på fremre korsbåndskade

Ved en akutt skade kommer smertene umiddelbart. Hevelse i kneet kommer i løpet av kort tid, gjerne i løpet av sekunder. Smertene er oftest så sterke at belastning og bevegelse av kneet synes umulig.
Noen ganger kan en slik skade være kronisk. Dette skyldes som regel at en tidligere korsbåndskade ikke er blitt skikkelig behandlet. For pasienten føles dette som om kneet svikter og ofte ikke er til å stole på. Det er sjelden smertene er like kraftige som ved akutt skade.

Hvordan stilles diagnosen

Skaden lar seg ofte enkelt diagnostisere ved hjelp av sykehistorien og enkle undersøkelser. Kneundersøkelse kan være for vanskelig å gjennomføre på grunn av smerter og hevelse de første dagene. Da vil det være aktuelt å gjøre ny undersøkelse etter 4-5 dagers tid. Den endelige undersøkelsen bekreftes enten gjennom et MR-bilde av kneet eller ved hjelp av kikkhullsdiagnostikk (artroskopi).

Behandling

Fremre korsbåndskader bør behandles. Enten med kirurgi eller konservativt med opptrening. Hensikten med behandling er å stabilisere kneet slik at pasienten kan komme tilbake til sitt normale aktivitetsnivå. Kirurgisk behandling tilbys som regel pasienter som er fysisk aktive på et høyt nivå eller yrkesutøvere, begge som daglig stiller store krav til knefunksjon og stabilitet.
Ved kirurgisk behandling brukes det et transplantat som erstatning for det skadede korsbåndet. I Norge er det vanligst at dette transplantatet kommer fra pasienten selv, enten som en del av senen (patellarsenen) mellom kneskålen og leggbenet eller som en del av senen fra baksiden av låret (hamstringsenen). Etter operasjonen er det viktig med opptrening hos fysioterapeut. Opptreningsperioden varer oftest fra 6-12 måneder og tar sikte på å gjenopprette bevegelighet, styrke og balanse.
Konservativ behandling foregår hos fysioterapeut og varer fra 6-12 måneder med siktemål på å gjenopprette bevegelighet, styrke og balanse.